Vaderne er som regel godt kamuflert, og er å finne langs Vorma og Glomma på elvebreddene og sandbanker i trekktiden.
I og med at de stort sett er godt kamuflert kan de være vanskelige å få øye på. Det kan også oppleves som utfordrende å skille mellom de forskjellige artene da de kan oppleves som forholdsvis like.
Les mer om de ulike vaderne nedenfor:
Sandlo
Latin: Charadrius hiaticula
Dette er en liten varder med kort oransje nebb med svart tupp og oransje bein. Den har ingen tydelig øyering, og det svarte i pannen går rett over i det brune på hodet er uten hvitt mellom.
Dverglo
Latin: Charadrius dubius
Dvergloen er forholdsvis lik sandloen, men skilles på denne ved at den er spinklere bygd med tynnere nebb og proporsjonalt sett lengere bein, har gråbrunrosa bein, tydelig gul øyering og hvit stripe mellom det svarte og brune i issen.
Vipe
Latin: Vanellus vanellus
Ett av vårens kjennetegn er vipa som kommer til de mer eller mindre snødekte jordene våre. Vi ser den også langs elvebredden. Den har en karakteristisk topp, mørk overside (som er glinsende grønn i riktig lys), svart bryst og hvit underside.
Gluttsnipe
Latin: Tringa nebularia
Denne sees gjerne næringssøkende under vårtrekket. Gluttsnipen er en litt større snipe, har langt nebb som er svakt eller tydelig krummet oppover, og har grå eller grønngrå bein.
Skogsnipe
Latin: Tringa ochropus
Denne snipen har ganske langt og rett nebb, mørk overside med tydelig kant mot den hvite undersiden. Undersiden av vingene er neste svarte. Beina er grågrønne. Øyenbrynstripen er utydelig bak øyet.
Strandsnipe
Latin: Actitis hypoleucos
Strandsnipa har spesiell form og adferd, og kjennes enkelt igjen på det. Den har forholdsvis korte bein, og rett nebb. Den gynger oftest på bakkroppen, og går litt fremoverlent. Når man ser fjærdrakta, strekker det hvite fra undersiden seg opp som en glippe i fremkant av vingeknoken («bukseseler»).