Ravinelandskapet er skapt som et resultat av at tidligere havbunn er tørrlagt ved landheving og deretter utsatt for erosjon.
En ravine er en liten dal i løsmasseterreng, hovedsakelig dannet som følge av leirras og erosjon av bekker og elver.
Ravinen har som regel relativt bratte sider, typisk mellom tjue og sytti prosent stigning. Den kan ha aktive bekker, eller små elver i bunnen.
Raviner finnes i Norge hovedsakelig i Østlandsområdet og i Trøndelag.
Siden begynnelsen av 1950-tallet har ravinelandskapene vært utsatt for maskinell bakkeplanering for korndyrking. Men noen ravineområder er fortsatt godt bevart og ligger der slik de har gjort i 1000 år.
Vi i Nes er så heldige å ha slike intakte ravineområder.
Slik ble landskapet i Nes formet
Siste istid i Norge og resten av Nord-Europa ble avsluttet for ca. 12 000 år siden. På høyden av istiden var store deler av landet dekket av en opptil tre kilometer tykk innlandsis.
Istiden omfatter flere mildere perioder da breene trakk seg langt tilbake.
Is eller ikke is sørget for at havnivået varierte så mye som ca. 120 meter.
Romerikssletten består av gammel havbunn.
Breene som beveget seg førte med seg breslam, sand, grus og leire.
For ca. 8500 år siden var hele isdekket smeltet ned og klimaet ble raskt betydelig varmere enn i dag.
I Akershus finner vi det største sammenhengende ravineområdet i Nord-Europa. Nes tilhører dette ravineområdet.
Den første tiden etter siste istid var som nevnt betydelig varmere enn i dag og landskapet vokste igjen med kratt og kjerr og det var vanskelig å ta seg frem på land. Elvene ble fort «hovedferdselsårene».
Dype og fuktige ravinedaler byr gjerne på et rikt arts- og naturmangfold
På grunn av den i mange tilfeller høye fuktigheten i ravinedaler går de biologiske prosessene raskere. Plantene både vokser og dør raskere, og det dannes mye død ved – en god indikator på rikt biologisk mangfold.
Sopp, moser, lav og insekter stortrives i områder med mye død ved, og det er sjelden så mye mikroliv å finne som i en halvmorken trestokk.
Dype, fuktige raviner byr gjerne på et rikt arts- og naturmangfold. I møte med klimaendringene som vil gjøre Norge våtere, tørrere og værmessig villere om hverandre, vil raviner være en naturlig flomdemper for styrtregnet vi kommer til å se mer av fremover.
De fredelige, frodige dalene er dessuten ofte tilholdssted og foretrukken overnatting for dyr som rådyr, elg og hjort.