Vannplanter

I evjene

I evjene og i Glomma kan det stedvis være mye Elvesnelle (Equisetum fluviatile).

Inne i evjene kan man også støte på Norges kanskje giftigste plante - Selsnepe (Cicuta virosa).

På grunt vann

I Glomma finner man for eksempel Pilblad (Sagittaria sagittifolia). Den har blader som ut på sommeren strekker seg opp i lufta og er formet som pilblader.
På seinsommeren blomstrer den med vakre, hvite blomster. Pilblad er ikke registrert i Vorma, men vokser for eksempel i evja rett nord for bryggene på Årnes.

Andre arter man kan finne er: Flotgras (Sparganium angustifolium), med meterlange "gress" som legger seg i vannoverflaten og kan dekke store områder utover sommeren.

På dypere vann

Her vokser langskuddplantene, som har evnen til å sende opp flere meter lange skudd. I det klare vannet i Vorma kan de vokse helt ut til 3-4 meters dyp.
Ut på sommeren når skuddene opp til vannflaten og fortsetter å vokse slik at de danner store tepper som vaier i strømmen.

Den vanligste arten er Hjertetjønnaks (Potamogeton perfoliatus),

Andre vanlige arter er Grastjønnaks (Potamogeton gramineus), Tusenblad (Myriophyllum alterniflorum), arter av Vassoleie (Batrachium) og vanlig Tjønnaks (Potamogeton natans).

Der det ikke er for mye strøm har den nordamerikanske arten Vasspest (Elodea canadensis) blitt stadig vanligere.

Mat for dyrelivet

Vannplantene i elvene våre er viktige matplanter for dyrelivet. De gir viktig skjul og levesteder for fisk og insekter, og blir spist av mange.

Beveren er kjent for å felle trær og spise bark, men det gjør den lite av i sommerhalvåret. Da mesker den seg med frodige urter, gress og starr i vannkanten.

Noen av vannfuglene vi ser på elvene spiser mye vannplanter. Det gjelder arter som stokkand og krikkand, grågås og kanadagås og knoppsvane og sangsvane. Både de grønne plantedelene og frø er viktige. Gjess beiter også på røttene til vannplanter, og stedvis kan det være tett med skålformede groper på grunt vann der de har vært på ferde.

Vorma og Glomma er kjent for de store mengdene overvintrende svaner. Spesielt sangsvaner kan det være hundrevis av. Vorma har alltid vært en elv som sjelden islegges om vinteren, og med kraftreguleringer og mildere vintre er ofte Glomma åpen nedenfor elvemøtet.

Svanene beiter i stor grad på vannplantene de når med de lange halsene sine. Etter hvert som vannstanden senkes for å tappe vann fra Mjøsa, drar de nytte av at de kommer til der det ellers er for dypt.

I de senere årene har det blitt vanlig at i snøfrie perioder flyr mengder av svaner og gjess på daglige turer fra elvene og ut på jordene for å beite.